Muligheten for direkte kommunikasjon

Muligheten for direkte kommunikasjon er noe som har spredd seg etterhvert som Internett er blitt bygget ut og bygget opp, og vi har i dag kun sett begynnelsen på medie-produksjon på nettet. Mange bedrifter, og andre potensielle kandidater for denne utvidelsen av kommunikasjonsmuligheter, har fortsatt ikke grepet det fulle potensialet av hva som blir tilbud. Med andre ord snakker vi om en vekstbransje som kan bryte de lenkene som de etablerte pressehusene har lagt i løpet av den tiden da de dominerte den offentlige diskursen.

Den faktiske trykkefriheten

Den konservative tyske journalisten og eventyreren Peter Scholl Latour uttrykket det hele meget vel, da han på 70-tallet skrev en analyse av den Peter Scholl Latourvestlige pressefriheten. Latour konstaterte etter mange år i bransjen, at “Pressens frihet i Vesten, selv om den er langt bedre enn andre steder, i siste instans likevel er friheten til 200 rike folk, som ønsker å offentliggjøre sine meninger.”
Paul Sethe utdypet det hele på samme vis, med å tilføye at “Siden produksjonen av aviser og tidsskift krever stadig mer kapital, så blir kretsen av personer, som driver presseorgan stadig mindre. Dermed blir vår avhengighet stadig større og stadig farligere.
Dette er nå likevel en tendens som har snudd, og de store pressehusene skjelver i frykt for konsekvensene av denne revolusjonen. De veltes nemlig nå ned fra den maktposisjonen som de har besittet i løpet av de siste hundre årene, eller med andre ord, så langt tilbake som noen som er i livet kan huske. Som fyrst Bismarck bemerket, den som snakket om pressens frihet i hans tid, mente egentlig redaktørenes makt, på samme måte som de som snakket om religionsfrihet egentlig mente prestenes makt.

Lekkasjene forbi redaksjonens sperrer inspirerer en fremtidig elv

De små og beskjedne forsøkene på å unngå redaksjonenes sensur, eller utvalgskriterer, alt etter hva man ønsker å kalle dem, har fått flere til å innse denne muligheten. De første folkene som snakker direkte til hverandre, og som sammen har utviklet ideer og konsepter på tvers av landegrenser eller verdenshav, har åpnet øynene for mange andre som også ønsker å kommunisere direkte med andre.
På den ene siden av dette har vi større selskaper og alternative pressehus. Her er det snakk om å bygge opp muligheten for rimelig markedsføring, men ofte er det også snakk om å fremføre et mer gjennomarbeidet kulturelt eller politisk budskap, så vel som et religiøst budskap.

De som ikke forventer rettferdig behandling er de første som starter selv

Om man et øyeblikk kan være djevelens advokat, er det nyttig å påpeke at de ukorrekte, som ikke lever opp til redaksjoners mål, er dem som først bygger opp egne kanaler. De mest harmløse eksemplene på dette er kanskje politiske partier, eller personer, som ikke har funnet aksept hos den etablerte pressen. Folk som Trump, Listhaug, eller det tyske partiet AfD, som alle blankt skjelles ut for å være nynazister
av anerkjente presseorgan. Verre eksempel er kanskje ISIS-leiesoldatene i Irak og Syria, som fra første stund drev sin egen online TV-kanal for propaganda.

Dette demonstrerer konseptet, og mange andre, som er mindre omstridte, begynner også å se styrker og fordeler ved å kunne ha redigeringsfullmakten over det egne budskapet, uten at mange skal vri og vrenge på det. Den som ønsker å fremme sitt syn på ting, går altså gode tider i møte, og den som kan fasilitere dette, kommer til å tjene godt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *