Category Archives: Video

Moderne finanspolitikk

Et vanlig spørsmål er blitt hvordan man skal forvalte sin formue, i en finansiell hverdag, som i dag over hode ikke setter pris på at folk sparer eller legger noe til side. Bakgrunnen for det hele er nye økonomiske teorier, som det er blitt mulig å prøve ut i etterkant av Sovjet-kommunismens fall. Så lenge man hadde den røde fare på den andre siden av Jernteppet, forsøkte man, i alle fall på frontlinjen, som for eksempel i Norge, å spille trygt. Folk skulle ha sikkerhet og økonomisk stabilitet.
Nå som utfordringen fra øst er borte, har markedet også i Norge fått friere spill, og det er blitt tilrettelagt for en friere markedsvirksomhet, hvor markedsprioriteringer og konsum i større grad får påvirke økonomisk utvikling.

Kaynes på nytt

Financial crisis headlinesSom del av denne eksperimenteringen har de finansielle krisene også fått større spillerom, men i land hvor det fortsatt eksisterer en direkte politisk kontroll over finansvesen og valuta, forsøker man seg frem med forskjellige styringstiltak, som skal virke markedsdrivende. Et av disse er at man som et motkonjunkturtiltak, og som en måte å fremme jevn vekst på, fører en valutapolitikk som gir en relativt høy inflasjon, kombinert med en relativt lav styringsrente. På dette viset kommer man til en situasjon hvor det nesten lønner seg å låne penger nå, for så å betale senere.
Med en styringsrente på rundt 2 % og en inflasjon på estimerte 2,5 %, får man en situasjon hvor den korrigerte effektive renten for et huslån ligger og dupper på rundt 0,5 %, når man trekker fra inflasjonen.
Dette gjelder også for såkalte rammelån, eller boligkreditt, som i grunnen er en finansløsning som fungerer på samme viset som vanlige forbrukslån, uten ulempen med høy rente og kort nedbetalingstid, samt en noe begrenset størrelse på de vanligste lånene.
Målet med en slik politikk er jo erklært. Man ønsker at forbruk og menneskelige behov skal drive produksjon og innovasjon, og at hjulene på dette viset skal holdes i gang, heller enn at klumsete politikere bedriver innsidehandel, eller favoriserer en eller annen markedsaktør med konjunkturpakker. Om man har dette perspektivet, virker en slik finanspolitikk rettferdig ved første øyekastet .
Urettferdigheten ser man først om man tar et steg tilbake, og om man er seg sikker på at den begrensede veksten i økonomien ikke er stor nok, til at man ikke ser på det hele som en nullspillsmodell (jf. spillteorien). Selv om renten er lav for alle, vil likevel de største aktørene automatisk alltid favoriseres i denne typen av fritt marked. Så lenge man har nok immobil sikkerhet, kan man låne enorme summer for en rente som blir meget lav. Store aktører får så og si gratis penger, mens vanlige folk fortsatt må jobbe relativt hardt for å betjene et boliglån.
Om man kommer til en flaskehals i økonomien, en krise, vil effekten av dette bli synlig. Materiell rikdom vil tas fra dem som har gjeld, og omfordeles til dem som har nok eiendom til å støtte et enormt billig lån. Statistikken er tydelig på dette punktet, og man ser det allerede i effekt.

Finanseringsmuligheter

De som har klart å betale ned nesten hele lånet på huset, eller som har vært så heldig å ha arvet et nedbetalt hus, kan nyte godt av en av de beste finansieringsmulighetene som man kan få i Norge. Løsningen har forskjellige navn hos forskjellige banker, men vanlige begreper er rammelån, boligkreditt eller flex-kreditt.

I det store og hele er denne låneformen ikke mer enn et forbrukslån hvor mange av ulempene ved forbrukslån er tatt vekk.
consumerUlempene ved forbrukslån er selvfølgelig at de er veldig dyre, med store renteutgifter, og en ganske kort løpetid. Fordelen med forbrukslån er selvfølgelig at man kan bruke dem til hva som helst. Der følger ikke med noen betingelser for hva pengene kan gå til. Du kan være fullstendig uansvarlig, og ta opp et forbrukslån for å reise til syden, eller for å kjøpe deg en gigantisk TV. Ingen kan klage på dine prioriteringer.
Med et rammelån har man den samme fleksibiliteten, men man unngår ulempen med ganske høye renter. Grunnen til det er selvfølgelig at man stiller med sikkerhet i fast eiendom. Da får man nemlig de samme gode rentebetingelsene som man ellers får når man har et boliglån. Det kan hende at det er noen promille dyrere når den effektive renten beregnes, men forskjellene er meget små.
Samtidig har man også god tid på seg til å betale tilbake. Løpetiden på et rammelån kan være inntil 25 år. Samtidig betaler man kun renter på den delen av rammen som man faktisk har brukt.
Det betyr at man kan ha en finansiell buffer som det ikke løper renter eller kostnader på. Denne kan man deretter bruke når man har behov for det dersom man trenger det. Det kan være uforutsette utgifter med bilen, huset eller tannlegen.

Sjekk markedet for å finne den beste avtalen

I dag er det ikke lenger viktig å være lojal mot lokalbanken sin. På grunn av enklere kommunikasjon via internett kan man i dag shoppe rundt og inne det beste tilbudet på det åpne markedet. Konkurransen banker i mellom har blitt større og dette kommer deg som forbruker tilgode. Det finnes nemlig store forskjeller på hva man kan få, og på hva man må betale etterpå.

Når det kommer til rammelån finnes det også store avvik. Det finnes nesten 200 forskjellige banker på det norske markedet. Med dagens finansielle klima ligger en fornuftig effektiv rente for et slikt lån på rundt 3% effektiv rente per år.
Det betyr derfor at mesteparten av et slikt lån, raskt vil utlignes av den årlige inflasjonen som er begrenset av Norges Bank til rundt 2,5%.
Så lenge man er i en stabil økonomisk situasjon er en slik finansieringsløsning uproblematisk Et rammelån kan gi deg større økonomisk frihet dersom du allerede har en stabil og trygg personlig økonomi.

Muligheten for direkte kommunikasjon

Muligheten for direkte kommunikasjon er noe som har spredd seg etterhvert som Internett er blitt bygget ut og bygget opp, og vi har i dag kun sett begynnelsen på medie-produksjon på nettet. Mange bedrifter, og andre potensielle kandidater for denne utvidelsen av kommunikasjonsmuligheter, har fortsatt ikke grepet det fulle potensialet av hva som blir tilbud. Med andre ord snakker vi om en vekstbransje som kan bryte de lenkene som de etablerte pressehusene har lagt i løpet av den tiden da de dominerte den offentlige diskursen.

Den faktiske trykkefriheten

Den konservative tyske journalisten og eventyreren Peter Scholl Latour uttrykket det hele meget vel, da han på 70-tallet skrev en analyse av den Peter Scholl Latourvestlige pressefriheten. Latour konstaterte etter mange år i bransjen, at “Pressens frihet i Vesten, selv om den er langt bedre enn andre steder, i siste instans likevel er friheten til 200 rike folk, som ønsker å offentliggjøre sine meninger.”
Paul Sethe utdypet det hele på samme vis, med å tilføye at “Siden produksjonen av aviser og tidsskift krever stadig mer kapital, så blir kretsen av personer, som driver presseorgan stadig mindre. Dermed blir vår avhengighet stadig større og stadig farligere.
Dette er nå likevel en tendens som har snudd, og de store pressehusene skjelver i frykt for konsekvensene av denne revolusjonen. De veltes nemlig nå ned fra den maktposisjonen som de har besittet i løpet av de siste hundre årene, eller med andre ord, så langt tilbake som noen som er i livet kan huske. Som fyrst Bismarck bemerket, den som snakket om pressens frihet i hans tid, mente egentlig redaktørenes makt, på samme måte som de som snakket om religionsfrihet egentlig mente prestenes makt.

Lekkasjene forbi redaksjonens sperrer inspirerer en fremtidig elv

De små og beskjedne forsøkene på å unngå redaksjonenes sensur, eller utvalgskriterer, alt etter hva man ønsker å kalle dem, har fått flere til å innse denne muligheten. De første folkene som snakker direkte til hverandre, og som sammen har utviklet ideer og konsepter på tvers av landegrenser eller verdenshav, har åpnet øynene for mange andre som også ønsker å kommunisere direkte med andre.
På den ene siden av dette har vi større selskaper og alternative pressehus. Her er det snakk om å bygge opp muligheten for rimelig markedsføring, men ofte er det også snakk om å fremføre et mer gjennomarbeidet kulturelt eller politisk budskap, så vel som et religiøst budskap.

De som ikke forventer rettferdig behandling er de første som starter selv

Om man et øyeblikk kan være djevelens advokat, er det nyttig å påpeke at de ukorrekte, som ikke lever opp til redaksjoners mål, er dem som først bygger opp egne kanaler. De mest harmløse eksemplene på dette er kanskje politiske partier, eller personer, som ikke har funnet aksept hos den etablerte pressen. Folk som Trump, Listhaug, eller det tyske partiet AfD, som alle blankt skjelles ut for å være nynazister
av anerkjente presseorgan. Verre eksempel er kanskje ISIS-leiesoldatene i Irak og Syria, som fra første stund drev sin egen online TV-kanal for propaganda.

Dette demonstrerer konseptet, og mange andre, som er mindre omstridte, begynner også å se styrker og fordeler ved å kunne ha redigeringsfullmakten over det egne budskapet, uten at mange skal vri og vrenge på det. Den som ønsker å fremme sitt syn på ting, går altså gode tider i møte, og den som kan fasilitere dette, kommer til å tjene godt.

Nettbasert videoproduksjon

Det er ikke noe man tenker mye over, men å reklamere er en egen kunst som krever lang erfaring og gode verktøy. Reklame på tv-skjermen er man vant med fra mange år med kommersiell kringkasting, og da Internett ble allemannseie, ble man overøst av reklame som pop-ups og bannere som fantes overalt. Ofte kan det være smart å tenke nytt, og det viser seg at små video-snutter er noe av det beste for å få oppmerksomhet om et produkt eller vare. Har man et godt verktøy kan alle lage video-snutter som de kan legge ut på hjemmesiden eller bloggen sin. Video-snuttene kan inneholde hva som helst, gjerne en liten reportasje om noe man vil legge ut.

Perfekt for blogging og nettverksbygging

For nettbasert video-produksjon kan være perfekt som virkemiddel i en fishing blogblogg. Da kan man legge ut daglige snutter fra livet sitt, hvor man prøver ut et nytt produkt eller vil fortelle noe som har hendt. En slags liten nyhetssending. Med det beste verktøyet for dem som ønsker å bruke video-snutter i sitt daglige virke på internett, kan man også nå samle, kategorisere og dele alle video-snuttene på en egen video-nettside. Man kan konfigurere filene til nesten hva man vil, og bruke HTML og CSS og bygge spesialtilpassede snutter i Javascript. Det vil gjøre det enkelt og svært raskt å bruke for alle som kan noe om Internett og blogging, om enn bare litt.
Dersom man vil bygge opp en ny hjemmeside for bedriften, kan man på egen plattform legge ut de video-snuttene som viser bedriften fra sin beste side.
For det er allerede bekreftet flere ganger at video-snutter på hjemmesider og blogg er veldig populært, og fører til mange flere treff, enn om man bare satser på tekst og bannere.
I video-snuttene kan man snakke om egne produkter eller sponsede tjenester og varer.
Som de fleste vil finne ut er at plattformen er enkel å bruke og video-nettsiden er bygget opp slik at man enkelt finner tilbake til eldre videoer, eller finne fram til en bestemt video-snutt. Med enkle triks vil man få ny blest om bedriften sin, organisasjonen eller den lille bloggen som er selveste grunnsteinen i virksomheten.

Har man lyst har man lov

Har man lyst å prøve det, er det ingen problem. Det er bare å kjøre på, og starte å registrere og lage videoer, bli kjent med brukergrensesnittet og legge det ut på siden sin. Med de kombinerte løsningene er nettbasert videoproduksjon noe alle bedrifter bør benytte seg av.

Hvorfor er det så gøy med video på nett?

Siden YouTube ble lansert for aller første gang, har interessen for å se video på nett bare eksplodert – folk ser på video som aldri før. Om det er en morsom kattevideo, en søt video av en baby som sier noe sjarmerende, enn ny sangstjerne eller en stjernekokk som lærer bort triks til kjøkkenet – så faller videoglade nordmenn for disse filmsnuttene som både amatører og proffer publiserer på nett. Men det er ikke bare i Norge interessen for video på nett har tatt av, dette er et fenomen som omfavner hele verden – fra USA til Japan og Mexico.

Noe av det aller mest populære innen online video, er nok sjangeren “søte kattevideoer”, disse har en tendens til å gå viralt, og blir delt flere millioner ganger mellom engasjerte nettbrukere. Årsaken til dette er uviss, men det kan ha noe med å gjøre at man ser så mye negativt på Internett, at det kan føles godt å tre inn i en verden kun bestående av søte katter som gjøre bedårende ting.

video onlineMen videoer på nett kan brukes til mye mer enn lett underholdning. Man kan lære bort mange forskjellige hobbyer og teknikker, fra kokkekunst til snekring og mekking på bil. Mulighetene er enorme, og man kan lære seg det aller meste via instruksjonsvideoer på nett.

De siste par årene har også utdaninngsinstutisjoner hoppet på trenden, og
mange legger ut video fra forelesninger, slik at andre enn studentene kan følge forelesningsløpet hjemmefra. Dette er et steg i riktig demokratisk retning, da utdanning og kunnskap blir mer tilgjengelig for alle. En person i Kina kan enkelt se en video en professor har lagt ut om økonomisk utvikling eller arkitektur. På denne måten er man også med på å gjøre avstanden i verden mindre. Dette kalles også globalisering, en prosess som Internett har spilt en nøkkelrolle i.

Men hva annet slags videoinnhold finnes det på nett? Det finnes for eksempel mange videoblogger, og en sjanger som er spesielt populær blant unge jenter, er make up tutorials.
Bloggerne som holder på med dette blir verdensstjerner, og såkalte “influencers”. Disse er altså attraktive å samarbeide med, også for kjente merkevarer innen skjønnhetsindustrien. Likevel er det nok tech-videobloggene som er aller mest kjent, og som har de mest dedikerte følgerne.

Men hvorfor slår alt dette videoinnholdet så godt an? Og ikke bare blant de unge, men i alle målgrupper. Svaret på dette er ikke enkelt, og det finnes heller ikke kun ett svar. Noen ting ser man på for å dagdrømme seg bort fra virkeligheten, andre ting ser man på fordi man ønsker å lære noe – eller lurer på hvordan noe fungerer. Andre ting igjen fungerer som ren inspirasjon eller lett underholdning. Men én ting er i alle fall sikkert, det er det personlige innholdet som slår aller best an. Folk vel heller se en videoblogg enn en reklame, selv om reklame også til tider kan være eksepsjonelt bra laget. I senere tider har også reklamefilmene blitt tilpasset de ulike kanalene de vises i, slik at de fremstår som mer relevant for den som ser på.

Det finnes en video der ut for alle, uansett alder, kjønn eller interesser. Det er bare å ta et dypdykk, ned i det uendelige havet av morsomme videoer som man finner på nett, så forstår man lett hva fasinasjonen er.

CMS med videopublikasjon

Et video-CMS (content management system) er et system for å håndtere innhold, publikasjoner og videoer. Håndteringen går ut på å lagre og organisere innholdet som legges ut på Internett. En helhetlig plattform vil kunne tilby et integrert, dynamisk system som forsikrer den som legger ut innhold at det kommer frem til riktig seer på riktig tid. Ikke alle systemer er bygd opp likt, og derfor kan det være smart å velge det beste systemet.

Flere kilder kan legge ut videoer samtidig og når som helst, og samtidig ha tilgang til samhandling med publikasjonssystemet. De mest generelle publiseringssystemene kjenner man som blogg, nettside eller nettbutikk.

Video innholds-håndteringsystemer er enda bedre

Snutter på video gir rask og flott respons, og samtidig som det er enkelt å håndtere, kan man fullføre tekst og bilde mens videoen lastes ned. Men med et system som håndterer videoene får mani tillegg det beste ut av filmsnuttene og de digitale videoene. Systemet gir bedre arbeidsflyt og resultat.

Samtidig skal systemet gjøre det lettere for brukerne av systemet å publisere, katalogisere og administrere innholdet. Dette kan gjøres internt i selskapet eller eksternt på Internett. Det er fordi grensesnittet er det samme enten man gjør det fra inter- eller intranettet.

Dette medfører at man frigjør lagringsplass fordi innhold er plassert mange steder samtidig.
I tillegg kan brukerne samarbeide om å forvalte innholdet de produserer. Alle kan gå inn å redigere innholdet etterpå.

Med den utviklingen man ser innenfor teknologien, vil brukeropplevelsen bli betraktelig besharing the contentdre for alle som deler innholdet. Det er ingen grense for hva man kan bruke håndteringssytemer for video på, og det er stor konkurranse om å nå brukere og store sponsorer.

På grunn av sin enkelhet og bruksområde, har systemet tatt Internett med storm. Mange bedrifter har fått øynene opp for publikasjonsverktøy for video, da dette er med på å skape blest rundt selskapet. Slik kan man promotere og markedsføre varene og tjenestene sine på nye måter.

Håndteringssystemer for innhold og videoer er et ledd i markedsføringsstrategien som mange bedrifter og selskaper har, og spesielt for de som er registrerte på Internett. Altså er de bygget opp for de digitalt tilstedeværende aktørene.

Den vanligste måten er å etablere en hjemmeside og lagringsplass på et webhotell, for deretter å legge ut innhold etterhvert som videoene blir produsert. Med en utviklet plattform vil innholdet nå sluttbrukerne på rekordrask tid.

Moderne bedrifter skaper raskere innhold

Skal man publisere informasjon på en hjemmeside, vil man komme langt med et publikasjonsverktøy. Man kan enkelt redigere og opprette filer i Javaskript eller CSS og deretter publisere dem i full fart. Det er med andre ord både enkelt og rimelig å benytte seg av håndteringssystemer for innhold og videoer – enten man er nybegynner eller en gammel traver innen nettpublisering.

En nettside for de etablerte

En nettside har utviklet seg over mange år, og etter hvert blitt noe man må ha som selskap eller bedrift. Nettsiden informerer kunde og brukere og tjenester og produkter, etablerer kontakt mellom partene eller et en plattform for bestillinger. For å skape oppmerksomhet, brukes mange midler, som for eksempel tekst-informasjon, oppslag og bilder og bannere. Men en nettside kan og ha video-informasjon. Med video-snutter på ett til to minutter, vil man kunne få ut nok informasjon til at brukeren vil bli værende på siden. For blir videoen for lang, kan det være mange som faller av og mister interessen. Hva som skaper en suksessfaktor kommer alt an på produktet, men at videoen er kort og konsis kan være en løsning.

Smarte løsninger for smarte folk

For om man tenker seg at programmering av video på nettsiden sin er komplisert, kan man uten tvil ha bruk for et verktøy som gjør dem i stad til å legge ut videoer uten større besvær. Ved å bruke et verktøy, og ikke mange ulike, for man en helhetlig nettside. Det er lett å legge til forklarende undertekster når videoen automatisk legges inn på siden. Ved å legge inn delingsfunksjoner kan alle dele videoene, og plutselig går de viralt.
For mye av poenget med video-snutter som dette, er at de kan bli spredt video cliprundt om. Når de så blir spredt, vil brukeren fatte interesse, og ønsker å vite mer. Da er det viktig at brukeren finner den nødvendige informasjonen enkelt. Det kan være som en link til slutt på videoen, en link i underteksten og så videre. Her må man bruke fantasien og leke seg med alle mulighetene som finnes. Så er det opp til brukeren om produktet man selger er spennende og bra. For smart mennesker tenker ett steg videre og har smarte løsninger klare for sine potensielle kunder og brukere. Og så lenge brukeren tror den trenger et produkt, kan det være nok til å sette maskineriet i gang. Med smarte løsninger følger også god kundebehandling.
For dersom man står fast, kan man kontakte sin egen kundebehandler som alltid stiller opp. Kanskje en god idee kan bli realisert om man spør og graver litt. Det er aldri for sent å begynne, er det noen som sier. Det gjelder også for utvikling av nettside. For flere er daglig på Internett og stadig mer av interaksjonen med andre mennesker og instanser skjer digitalt. Derfor er det smart å være tilgjengelig også på Internett.

Sky-kommunikasjon

Sky-kommunikasjon, eller Cloud Communications er Internett-baserte kommunikasjonsformer for formidling av stemme, eller data, men det inkluderer også muligheten for switching og oppbevaring hos en tredjepart, som ligger utenfor de partene som faktisk bruker de rent praktiske aspektene av teknologien. Dataen og egenskapene til et slikt system er tilgjengelig over det offentlige nettet.

Skyen er et ganske bredt begrep

Skyen er et ganske bredt begrep som hovedsaklig henviser vert-systemer som gir mange parter tilgang til å få tilgang på ønsket data, og som holder denne dataen tilgjengelig, slik at man har tilgang på denne fra mange forskjellige steder. Dette har mange praktiske fordeler, men det betyr også VoIPat man utsetter den informasjonen som er lagret i skyen for en større sikkerhetsrisiko.
Etterhvert som VoIP, stemme over Internett -Protokoll’er er blitt bedre utviklet, er også telekommunikasjon, hosted telephony, blitt en viktig del av tilbudet gjennom skyen. Mange store selskaper har allerede tatt steget, og oppgradert sine koblingssenter til mer moderne VoIP-systemer.

En kollektiv løsning som bidrar til økonomisk effektivitet og kutting av kostnader

Utvikling av vertstjenester på skybasis har allerede vist seg som økonomisk overlegen, om man sammenlikner med at man bygger opp en egen kapasitet for å gjennomføre alle tjenester og funksjoner, som dem man finner i skyen. Dette er nemlig en kollektiv løsning som bidrar til økonomisk effektivitet og kutting av kostnader på ganske mange hold, samtidig som den utvider muligheten for å bruke markedskrefter for å
gjøre outsourcing billigere. Med sky-løsninger er man nemlig ikke lenger avhengig av at infrastrukturen er tilgjengelig i nærområdet. Et sky-selskap kan ha en rekke forskjellige server-farmer fordelt over hele verden. Den fysiske beliggenheten er sekundær med hensyn til dette. Her bør man likevel være oppmerksom på at serverens fysiske beliggenhet har juridiske konsekvenser under mange lands lovgivning.
Å bygge opp en egen server-farm er derimot ganske dyrt om man sammenlikner. For det første vil man aldri kunne utnytte den maksimale kapasiteten, siden man alltid vil trenge en egen buffer. I hovedsak gjør man dermed bufferen kollektiv, slik at alle som går sammen i en sky, kan benytte seg av den samme buffer-kapasiteten. Siden man også kun betaler for den kapasiteten som man bruker til en hver tid, er man mer fleksibel. Som selskap, slipper man å styre med prognoser for vekst i kapasitetsbehov, eller med reduksjon av overkapasitet, eller at større deler av systemet går på tomgang.

Betenkeligheter med sikkerheten?

De fleste firma som driver med skybasert data-oppbevaring, vil selvfølgelig si at sikkerheten alltid er ivaretatt, og at man er godt beskyttet mot uautoriserte inngrep eller tilgangen på data. Hovedbekymringen burde heller ligge på den autoriserte tilgangen på data. Her kommer serverens beliggenhet inn, men også hvilken autoriteter de givende selskapene er underlagt.
Det finnes i dag gode grunner til å mistenke at stormaktene aktivt driver med spionasje, slik som de tilfellene som Snowden varslet om. Da er det heller ikke å utelukke at det drives med industrispionasje fra samme hold. Den beste løsningen er å bruke skyen til den informasjonen som kan tåle innsyn fra utenforstående.